JEG VET JEG SKRIVER LIT SENT, KOKKEN ER JO HALV TI TROSSALT! VEL VEL...NÅ ÅPNER VI LUKE 9.
JULEBILDET:
STIAN GIKK KUN OPPOVER OG OPPOVER, PLUTSELIG FIKK HAN ØYET PÅ NOE HELT...(FORRIGE GANG)...FANTASTISK! DET VAR LIKSOM SÅ LYST, MEN PÅ EN MÅTE BLE DET VELDIG VAKKERT. LYSET BLE FANTASTISK MER OG MER! <<WOW! FOR ET PARADIS!>> SÅ PLUTSELIG VAR HAN DER OPPE! HAN TRODDE HAN VAR HOS GUD, MEN NEIDA HER VAR DET ANDERLEDES. HAN HADDE PLUTSELIG HAVNET UTE I EN ELLER ANNEN ØRKEN. BORTE VED EN HØY PALME SÅ HAN EN MANN. MANNEN HADDE MÅ SEG ET HVITT LENDEKLEDE. VAKKERT! HAN LØP BORT TIL MANNEN, STILTE SEG RETT FORAN, OG SA: <<HVOR ER JEG? KAN DU SI MEG DET? JEG TRENGER HJELP!>> STIAN ROPTE HØYT UT, OG LIT FOR FORT. HAN HÅPET AT MANNEN FORSTO DET HAN SA. <<DU ER I BYEN: SATOR.>> SA MANNEN STILLE...
<<SATOR!!!?? MEN MEN,,NEI NÅ SKJØNNER JEG INGENTING LENGER! HVILKET LAND ER DETTE DA?>> STIAN SA DETTE LIT SAKTERE SÅNN AT MANNEN SKULLE HØRE BEDRE. <<SLAPP AV MIN VENN...LANDET HETER SARTEOPRO.>> SA MANNEN LAVT DENNE GANGEN OGSÅ. <<MEN HVORDAN KOMMER JEG HJEM IGJEN?>> SPURTE STIAN. <<DU MÅ STOLE PÅ ORDENE...DE VISER VEI!>> SA MANNEN. <<DU MÅ PASSERE DE FIRE NESTE ORDENE, NÅR DU HAR PASSERT DEM KAN DU KOMME HJEM IGJEN.>> <<MEN HVORDAN VET DU SÅ MYE OM ORDENE? HVEM ER DU? HVA SKJER? ER JEG DØ?...>> STIAN FIKK IKKE SAGT MER FØR MANNEN FORSVANT.
PLUTSELIG! ENDELIG! DER SÅ HAN DET! DET VAR...
ALT! SÅ FØLG MED I MORGEN DA!
OVER OG UT
SUPERMATHIAS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
DU ER HJERTELIG VELKOMMEN TIL Å KOMMENTERE PÅ BLOGGEN VÅR. VI VIL FJERNE KOMMENTARER SOM INNEHOLDER STYGT SPRÅK.